Litt om meditasjon

Både i øst og vest har meditasjon blitt brukt i tusenvis av år for å komme nærmere seg selv og omverdenen. Begrepet blir brukt for å beskrive en mental tilstand som befinner seg mellom våkenhet og søvn. Bak begrepet finnes utallige teknikker og innstillinger. Her finner vi alt fra "felles meditasjon" med mer eller mindre religiøse trekk, til mer krevende individuelle tilstander med årvåkenhet og absolutt tilstedeværesle i fokus.

Man kan mediterer "over" noe, eller "falle" i en meditativ tilstand. Her har vi to forskjellige retninger, hvor den ene er mer aktiv/"maskulin", man går inn i omverdenen, mens den andre er mer passiv/"femenin", man åpner seg for omverdenen.

Uansett innfallsvinkel, oppnår du en annen bevissthetstilstand som gjør det mulig å erfare "virkeligheten" på en hel annen måte enn "vanlig".

Jeg ser en sammenheng mellom pusten og tankeprosessen : begge funksjoner går av seg selv, inntil vi ikke griper inn. Vi puster hele tiden uten å tenke over det, men når vi bestemmer oss for det, kan vi trekke inn pusten, holde den en stund og så puste ut. Vi kan forandre både rytmen og kvaliteten i pusten.

Det samme skjer med tankeprosessen. Tankene går helt av seg selv inntil vi bestemmer oss for å forandre på det. Da kan vi ta inn bestemte tanker, holde dem en stund og så gi slipp på dem. Vi kan forandre både på retning og kvalitet.

Meditasjon skiller seg fra avspenning i det at man går et skritt videre og bruker oppmerksomheten ikke bare for å gi slipp på spenninger, men for å bli "klar over" og "kjent" med det som skjer. Tilskueren i oss kommer frem, og tar styre over sinnet og adferd. Selve teknikken bestemmer hvordan tilskueren skal arbeide med sinnet. Kanskje vi skal bare se på tankeprosessen, eller vi skal velge et bestemt tankeobjekt og spinne systematisk over det. Eller kanskje vi skal gjenta en bestemt lyd eller ord for å kunne kutte ut det logiske i oss og komme i en bestemt stemning, osv.

Som UGB Yoga Skole ser på det, kreves det en vis kunnskap om hvordan sinnet fungerer. Hvordan den reagerer på inntrykk og de forskjellige bevissthetstilstander den kan komme inn i.

Man bør starte ved å observere seg selv i alle mulige livssituasjoner : hva man tenker, hva man føler, hva man gjør.

Vi ser på meditasjon som individets tilstedeværelse og utgangspunkt for aktiv deltagelse i livet. Man er klar over det som skjer og velger sine reaksjonsmønstre og adferd. Man tar valg og ansvar for følgene. Det er å delta aktivt i livet, og skape en kreativ og lærerikt tilstedeværelse hvor begivenheter er et utgangspunkt til oppvekst og oppvåkning.

Teknikkene blir skreddersydd etter hvem vi er og hva vi vil.

Man begynner med å trene oppmerksomheten. Så går man over til en mer meditativ tilstand, konsentrasjon og identifikasjon.

Dr. Serge Raynaud de la Ferriere sier :

" Det lønner seg å gi en lett forklaring om begrepene meditasjon og konsentrasjon, slik at vi ikke forveksler dem med en vag forestillingstilstand, søvnhet eller drømmetilstand hvor eleven kan la sinnet vandre fritt.

Meditasjon er å beholde oppmerksomheten rettet mot det punktet hvor man skal feste tankene, og alt det som det er relatert til eller omringer det. La oss ta som eksempel en blyant :

Når vi tenker på blyanten og alt som er relatert til den, kunne vi først tenke på trematerialet som den ble laget av. Fra trematerialet går vi til treet og derifra til skogen. Men hvis man senere tenker på den lille fuglen som kunne stå på treet, er man ikke lengere i meditasjon. Vi har flyktet fra selve objektet eller fra det som har direkte forbindelse med det. ..... "

Her forstår vi at meditasjon er en form for dyp tankegang. En tankegang som følger bestemte regler.

Konsentrasjon er en naturlig følge av meditasjon.

Under konsentrasjon er oppmerksomheten så opptatt av meditasjonsobjektet at vi glemmer oss selv. Tanker er ikke lengere tilstede. Kanskje ideér, intuisjonsglimter, men ikke selve tankegangen. Det er bare meditasjonsobjektet igjen. Vi er i sentrum av objektet, vi er kon"sentrert". Når konsentrasjonen blir mer intens, blir man ett med meditasjonsobjektet : vi er identifisert med det.

Innen Yogatradisjonen er disse tre faser av det meditative tilstanden kalt for Dharana, Dhyana og Samadhi, og de er de tre siste ledd i en åttefoldig system :

Yama - Niyama - Asana - Pranayama - Pratyhara - Dharana -Dhyana - Samadhi

UGB Yoga Skole presenterer den meditative prosess med følgende rekkefølge :

Kontemplasjon ( man inntar en avspent tilstand, sinnet er åpen og betrakter helheten uten å ha valgt et bestemt meditasjonsobjekt )
Meditasjon ( valg av et meditasjonsobjekt og tankegang rundt det )
Konsentrasjon ( man er sentrert i objektet og oppmerksomheten er oppslukket av det )
Identifikasjon ( man er ett med objektet og det finnes ingen forskjell mellom subjektet og objektet )